Velkommen

Velkommen til min nye blogg! Mitt navn er Einar, og jeg er far til en gutt som er autist. Det er mange utfordringer knyttet til dette, og derfor ønsker jeg å dele mine opplevelser med et publikum.

Mange blir usikre på hvordan de skal takle situasjonen når de får et autistisk barn. Jeg tror at disse kan ha glede av å få høre litt om erfaringene til noen som allerede er i en slik livssituasjon. Jeg ønsker å hjelpe disse foreldrene ved å fortelle litt om hverdagslivet i vår familie.

Våre opplevelser

Jeg vil forsøke å oppdatere bloggen så ofte som det lar seg gjøre. Noen ganger blir det imidlertid liten tid til skriving på grunn av ansvaret vi har for vårt barn. Da kan det være at jeg må ta pauser fra dette arbeidet. Det er ikke til å legge skjul på at et barn med autisme krever ekstra tid og omsorg som noen ganger blir svært tidkrevende. Jeg vil forsøke å omtale så mange aspekter som mulig av vårt liv. Slik håper jeg å gi andre innblikk i hvordan vi håndterer ulike utfordringer. Her på bloggen vil man kunne lese om både oppturer og nedturer som vi går gjennom.

Informasjon om autisme

Jeg vil også forsøke å formidle litt informasjon om hva autisme innebærer. Jeg er ingen fagperson, men har gjennom årene lært meg en del om denne tilstanden. Det er lett å bli forvirret av all informasjonen som finnes på nettet. Derfor vil jeg forsøke å forklare ting på en måte som er forståelig for de fleste.

Tilbakemeldinger

Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger i forbindelse med dette prosjektet. Det er alltid hyggelig å høre fra andre som er i samme situasjon eller andre som har tanker rundt bloggen. Det er bare å ta kontakt om man har spørsmål eller ønsker å komme med kritikk. Det er ikke alltid at jeg har tid til å svare på alle henvendelser, men jeg setter veldig pris på at folk tar kontakt.

Be om hjelp

Det er mange ting man må ta hånd om når man får et autistisk barn. For mange kan situasjonen være direkte overveldende og vanskelig. Livet blir plutselig snudd på hodet, og man vet ikke hvordan man skal håndtere den nye situasjonen. Det er i dette øyeblikket at man bør huske på at man ikke er alene. I Norge har vi heldigvis gode støtteordninger som gjør oss i stand til å ta vare på barna våre. I tillegg har mange familie og venner som gjerne vil stille opp. Da gjelder det å spørre om hjelp så tidlig som mulig. Barnet får det ikke bedre av at man ønsker å få til alt på egen hånd. Det å spørre om hjelp er en styrke. Altfor mange venter for lenge med å gjøre det. Derfor vil jeg oppfordre alle til å ta imot den hjelpen de kan få fra staten og omgivelsene. Dette vil gjøre hverdagen mye bedre både for barnet og foreldrene.

Jeg håper at mange kan få utbytte av å høre om våre opplevelser. Her på bloggen vil vi forsøke å dele så mye som mulig!