Fordommer som provoserer

Det er dessverre altfor mange som har fordommer mot autister. Det er direkte provoserende å oppleve dette gang etter gang.

Av og til blir jeg oppriktig oppgitt over hva folk får seg til å tenke. Man skulle tro at vanlige mennesker visste bedre enn å uttale seg om ting de ikke har peiling på.

Ikke til å tro

De som har barn som er autister kan nok kjenne seg igjen i situasjonen. Vi er blitt vant til at vi må høre på tåpelige kommentarer fra mennesker som ikke vet noe om tilstanden. Mange av disse lsker å snakke stygt om de som sliter. De vil gjerne gjøre deg oppmerksom på at det er andre regler for deg og din familie enn for andre. Det er nesten ikke til å tro hva enkelte får seg til å si. Det mest frustrerende er likevel uvitenheten.

Si ifra

Det viktigste er likevel at vi foreldre sier klart i fra når vi blir utsatt for denne typen behandling. Disse menneskene må konfronteres slik at de aldri vurderer å gjøre noe lignende igjen. Jeg har opplevd at folk har sagt at vi bør holde barna våre utenfor vanlig skole. De mener at mitt barn ikke skal få omgås andre barn på grunn av diagnosen. Andre er skeptisk til alt vi gjør, og mener at vi skal skjerme barnet mest mulig. De stiller også spørsmålstegn til vår evne til å ta vare på vårt eget barn.

Et samfunnsproblem

Når man blir utsatt for denne typen oppførsel så er det overhodet ikke akseptabelt. Jeg kjenner mange andre foreldre som er i samme situasjon. De har alle opplevd det samme mange ganger. Derfor vil jeg påstå at dette er et samfunnsproblem. Det samme gjelder nok for foreldre som har barn med andre typer utfordringer. Det er generelt altfor mange mennesker som er kritiske uten at de vet hva de snakker om. Dette går utover de som allerede har en vanskelig hverdag. Det er hardt nok å være i en slik situasjon uten at man i tillegg skal måtte oppleve slik sjikane.

Hvem har ansvaret?

Vi har alle et ansvar for å ta til motmæle mot denne typen oppførsel. Det bør vi gjøre avhengig av om det rammer oss selv eller noen andre. Gode medmennesker bør stå opp for hverandre når noen går over streken. Det er lett å se den andre veien, og tenke at man skal holde seg unna. Det er på tide at alle tar det ansvaret som vi deler. Det holder ikke å stikke hodet i sanden når noen blir utsatt for sjikane.

Tiden er kommet for at vi alle ser oss selv i speilet. Vi må slutte å være så kritiske til andre mennesker når vi ikke vet noe om deres situasjon. Det er mange grunner til at folk skiller seg ut, og det er ikke vår oppgave å dømme andre. Jeg kan virkelig ikke beskrive hvor lei jeg er av håpløse kommentarer!